Hva er makt og hvem har makt i Norge?

Jeg studerer statsvitenskap og i politikkfaget er makt en sentral del av kurset. Hva er egentlig makt? Og hvordan har ulike aktører makt i Norge?

Definisjon 1: ifølge Jacobsen og Thorsvik, er makt “bytterelasjon mellom aktører”. Aktøren A har makt over aktøren B i den grad A kan få B til å gjøre noe B ellers ikke ville gjort. Maktrelasjonene forutsetter to ting: 1) flere aktører og 2) en interessekonflikt. Jo mer aktør A har noe aktør B ønsker, jo mer makt har A over B – forutsatt at det ikke er snakk om fysisk våpenmakt (Max Weber). Jo vanskeligere det er for B å skaffe seg det godet A har andre steder, jo mer makt har A over B.

Definisjon 2: Makt kommer fra autoritet. Autoritet er makt uten fysisk makt (manipulering), det finnes 3 typer av denne:

1)      Makt forankret i tradisjon – det vanligste

2)      Legal makt – makten er nedfelt i et lovverk – det moderne

3)      Karismatisk maktautoritet – makt forankret i personlighetstrekk og rennomè

Definisjon 3: Nietzche er en maktfilosof som skrev “viljen til makt”, som handler om at viljen til makt er viljen til å overvinne seg selv. Ifølge Nietzche handler makt om (selv) disiplin.

Definisjon 4: makt er deltakelse i beslutningsprosessene! Hvem, når og hvordan organiseres inn og ut av beslutnignsprosessene? Man har her de formelle maktposisjonene og de aktørene som sitter i formelle stillinger i offentlige og private profesjoner.

Definisjon 5: Makt er retten til å bestemme noe! Stortinget vedtar lovene som departementene foreslår – lovene bestemmer hva som er rett og galt i samfunnet – lovene bestemmer hva man har lov til å gjøre og hva man ikke kan gjøre. Ergo har lovene makt over det som skjer i praksis.

Makt kan være å ha retten til å bestemme, men den kan også misbrukes ved at noen tar seg retten til å bestemme, dvs tvinge.

Hvilke former for makt har vi?

1)      Posisjonsmakt

2)      Kontroll over materielle ressurser

3)      Kontroll over informasjon, agenda og kompetanse (profesjonsmakt)

4)      Tvangsmakt

5)      Allianser og nettverk

Et eksempel på en aktør som besitter alle formene for makt, er NAV: NAV sine klienter gjøres avhengig av NAV og får derfor avmakt.

Forslag til hvem som har makt i Norge (forsøkt kronologisk beskrevet):

Staten/Myndighetene

Stortinget + departementet

(Flertalls) regjeringen

Folket samlet + individuelt

Media – folkets talerør

Domstolene – den dømmende makt

Næringslivet

Organisasjoner

Militæret og politiet – den utøvende makt

Internasjonale domstoler

FN (menneskerettighetene)

EU og EØS

Forvaltningen – utdanningsinstitusjonene

Kommunene og fylket

Stormakter – store, mangfoldige befolkninger og ressurser

Statskirken – den religiøse makt

makt

Noen innvendinger?

Kilder:

Hvordan organisasjoner fungerer, Jacobsen og Thorsvik

Forelesning politikk ved foreleser Jan Thorsvik, Universitetet i Agder 2011

Vårt politiske Norge, Rolf Rønning

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1 kommentar

  1. John A

    november 6, 2011 at 9:09 pm

    Her er en spennende blogg som omtaler hva du ikke lærer på universitetet (blogger jobbet selv innen politikken og Nrk før):

    Hvilket parti de kommer fra er likegyldig

    Det sovjetiske imperiet, i motsetning
    til det tredje riket, var avhengig av
    nasjonale eliter. I Norge var det en
    rekke familier i Oslo som etter hvert
    bemannet de fremste postene i regjering
    og styringsverk. De var viklet inn i
    hverandre med ulike bånd. Mye inngifte
    ble det også etter hvert. Ingen av
    disse menneskene hadde noen anelse om
    hvem som virkelig hadde makten i Norge.

    De hadde imidlertid en felles skjult
    respekt for Jens Christian Hauge. Denne
    respekten var grunnlagt på frykt. Det
    var lett å opprettholde en stat i
    staten for Sovjetunionen. Også i Norge.
    Når den først var etablert. Overvåkning
    og manipulasjon av familiene var
    viktige styringsverktøyer.

    At Norge var et aktivt medlem i NATO
    både militært og politisk, var selvsagt
    i Sovjetunionens interesse. Det var
    viktig å kamuflere utad hva som fant
    sted innad. Kontinuerlig å holde agnet
    ferskt var avgjørende for å holde
    fisken på bittet. Gjennom den kalde
    krigen ble nordmenn også lurt inn i
    feller av den sovjetiske
    etterretningstjenesten og vervet som
    spioner. Arne Treholt var en av dem.

    Felles for dem alle var at de ble
    benyttet som agn. De ble ofret med
    jevne mellomrom for å befeste
    villfarelsen om Norge som et lojalt
    medlem av NATO. For å maskere det
    virkelig store spillet. Hvor staten
    Norge i virkeligheten var største og
    beste spionen som Sovjetunionen hadde i
    Vesten. Ingen prostituert kunne heller
    ha oppført seg falskere enn Norge
    presterte å gjøre i alle disse årene.
    Følgene av dobbelspillet er ikke
    hyggelig å betrakte i ettertid. Mange
    er de nordmenn som ikke kan se seg selv
    i speilet. Uten å se dobbelt. Slik er
    følgen av å bli rundlurt. Uten å gjøre
    noe med det etterpå.

    Arbeiderpartiet var en effektiv
    frontorganisasjon for GRU og KGB.
    Systemet skapte alle om til
    sosialdemokrater som kunne benyttes i
    spillet. De borgerlige partiene ble med
    årene kanskje viktigst for å maskere
    utad den sovjetiske kontroll med Norge
    innad. Hvor naiv en norsk statsminister
    kan bli, er Kåre Willoch fra Høyre et
    eksempel på. Da Arne Treholt ble
    arrestert i 1984, var han opptatt av at
    Treholt kunne ha gjort langt større
    skade i fremtiden fordi han kunne ha
    blitt statsråd.

    Resonnementet bygger på forutsetninger
    som ikke er gyldige. Hva skulle
    Sovjetunionen med Treholt som statsråd?
    Sovjetunionen trengte en spion i Norge
    til å ofre i det store spillet mot USA
    og Storbritannia. Da det tettet seg til
    for alvor i 1983. Dette året var den
    kalde krigen kanskje på det kaldeste.
    Arne Treholt ble brukt til det formålet
    som han var tenkt å bli brukt til.
    Sovjeterne hadde Einar Førde i reserve.
    Til samme formål.

    Så Sovjetunionen var åpenbart tjent med
    at Arne Treholt satt i fengsel og Kåre
    Willoch satt som statsminister i første
    halvdel av åttitallet. Begge deler var
    solid maskerada for det virkelige
    sovjetiske spillet mot USA og
    Storbritannia i Norge. Dette skapte
    inntrykk av norsk handlekraft mot
    sovjetisk spionasje og militærmakt. Det
    skapte inntrykk av en effektiv,
    konservativ regjering i Norge. Som stod
    oppreist for vestlige verdier. For USA.
    Mot Sovjetunionen.

    Uttallige gode og konspirative artikler finner du her:
    http://nb-no.facebook.com/pages/Norulv-%C3%98vrebotten/255668234467889

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00