Et etisk dilemma

  1. 1. Innledning

I denne oppgaven vil jeg beskrive et etisk dilemma i en lærers skolehverdag, for så å diskutere dette dilemmaet i henhold til to ulike etiske teorier. Disse to teoriene vil kanskje kunne løse dilemmaet eller ikke, men kan uansett kartlegge de to etiske teoriene inn i praksis; de kan fortelle oss noe om hvorvidt en situasjon er moralsk forsvarlig. For å kunne svare på oppgaven er det nødvendig å definere noen begreper. Disse begrepene skal tilfredsstille faget etikk/fagdidaktikk sin terminologi – for å best mulig holde oppgaven innenfor fagets rammer.

  1. 2. 1.  Et etisk dilemma

Hvordan definerer man et etisk dilemma? En etisk konflikt oppstår når noen er uenige i hva som er etisk og hva som er uetisk. Slike konflikter oppstår også for lærere i skolen. Geir Skeie ved Universitetet i Stavanger, definerer et etisk dilemma slik: ”En situasjon hvor vi kan eller må velge mellom to (eller flere) handlingsalternativ som utelukker hverandre, men der begge muligheter har etiske kvaliteter”1. Et etisk dilemma handler altså om en tvungen situasjon der man må foreta et valg. Flere etiske teorier tilbyr løsninger på dette2.

I boken ”profesjonsetikk for lærere” har man fordypet seg i etiske utfordringer innen læreryrket, noe som også jeg skal ta utgangspunkt i. Det etiske dilemmaet jeg ønsker å diskutere, er følgende:

Frida er lærer for en andreklasse på en videregående skole. Hun har elevene i et avsluttende fag, og holder på å rette den siste vurderingssituasjonen, som vil gi elevene avgjørende karakter i faget. I løpet av året har hun hatt en elev, Kristoffer, som har slitt med å kunne bestå faget. Både hans fravær og dårlige motivasjon har gitt ham dårlige resultater, men Frida har ønsket å gi ham ståkarakter for å holde oppe motivasjonen. Kristoffer har nå til forandring levert et velskrevet, godt arbeid. Hun lurer veldig på hvordan Kristoffer plutselig har endret kvaliteten på innleveringene.

Kristoffer har på sin side fått streng beskjed hjemme om at dersom han ikke gjør det bra på skolen, vil han bli kastet ut av foreldrene uten videre hjelp. Kristoffer velger derfor å jukse på sin siste oppgave i et desperat forsøk på å bestå faget.

Frida har mistanke om at Kristoffer har jukset, men hun ønsker likevel å la ham bestå faget for å gi ham muligheten å søke til videre utdannelse. Dersom hun undersøker nærmere og kanskje stryker Kristoffer, vil han måtte ta faget opp igjen og kanskje aldri komme i gang med utdannelsen, frykter Frida. Hun setter en god karakter på oppgaven og legger den fort tilbake i bunken.

Hvordan kan vi analysere fortellingen om Frida og Kristoffer? Og hvordan vurderer vi hvorvidt det Frida gjorde var rett eller galt?

2.2 Etiske teorier

En etisk teori er ulike forsøk på å systematisere ulike måter å argumentere på i etiske situasjonner3. Argumentasjonen kommer frem ved diskusjon og analyse. Aldenmyr m. fl. beskriver en etisk teori i ”Profesjonsetikk for lærere” som ”visse måter å stille spørsmål om godt og vondt på”4. Denne enkle beskrivelsen kan kartlegge etikken som sådan, men konkretiserer neppe de ulike etiske teoriene som gjensidig strider mot hverandre. En etisk teori er nettopp teorietisk – man benytter kanskje ikke etiske teorier i praksis, særlig ikke bevisst. Det er likevel nyttig å analysere etiske dilemmaer i lys av etiske teorier, da vi ønsker å skape systematisk og kvalitativ debatt i samfunnet.

De to etiske teoriene jeg ønsker å bruke til denne oppgaven, er deontologisk etikk (pliktetikk) og konsekvensetikk. Ifølge Gunnar Heiene, professor, teologi og forfatter av boken ”Prinsipiell etikk”, tar deontologisk etikk utgangspunkt i moralske forpliktelser – det som forplikter oss til å handle rett. En handling er som regel riktig når den er i samsvar med relevante pliktnormer5. Poenget med deontologisk etikk er å uttrykke verdier som gjør oss personlig ansvarlig – og som forplikter oss til det gode. Pliktetikk bidrar til å beskytte de grunnleggende moralske idealene som man forsøker å leve etter. I stedet for å fokusere på intensjoner og konsekvenser, fokuserer den på selve handlingen6 – og hvordan vil vi da forstå Fridas handling? Kan det sies å være uærlig eller usann oppførsel? Frida løy ikke direkte; men gjorde en handling som krevde uærlighet og urettferdighet. Hun sanksjonerte positivt på noe som kollektivet mener skal sanksjoneres negativt. På den måten handler Frida i strid med kollektivets normer og interesser.

En filosof som er relevant når det gjelder deontologisk etikk, er Immanuel Kant. Det kategoriske imperativ, som Kant kaller det, er formulert slik: ”Du skal handle etter den maksimen (det handlingsprinsippet) som du også kan ønske blir en allmenn lov.” Det betyr altså at hvis handlingen skal være moralsk riktig, må den kunne være universell, en forpliktelse for alle mennesker. 7 Kan Frida si at det å gi en god karakter for en mulig strykoppgave, er en handling som bør være en allmenn lov? Hva skjer dersom alle lærere fortsetter hennes eksempel? Elever oppnår da muligheter ufortjent som de andre elevene har slitt for å oppnå. Kunne hun gjort det samme om det gjaldt en annen elev?

Den andre etiske teorien, konsekvensetikk, handler om handlingens konsekvenser. Frode Nyeng, forfatter av boken ”Etiske teorier”, skriver:

”Man bedømmer først og fremst handlinger, og ser moralsk verdi utelukkende som knyttet til handlingenes konsekvenser (…) Felles er imidlertid den konsekvensialistiske grunnregel som sier at den beste handling er den handling som frembringer mest godt eller minst ondt av de tilgjengelige alternativer (…) I konsekvensetikken har derfor begrepet om det gode (det som har verdi i seg selv) logisk forrang fremfor begrepet om det moralsk riktige (handlinger det er riktig/ forsvarlig å utføre).”8

Resultatene er ofte hypotetiske og kan derfor være usikre, mens de gode handlingene vil vare. 9 Mange handlinger gjøres for å oppnå mål, og vi må lete etter det alternativet som gir best resultat. Konsekvensetikken lærer oss om fremtiden og det gode. Da er det nødvendig å ha en verdilære, en definisjon, på gode verdier og konsekvenser10. Fra konsekvensetisk perspektiv kan det hende at Frida handlet rett, i og med at hun (bevisst) lot Kristoffer få en ny sjanse og videre mulighet til å søke utdannelse. Det kan også hende at hun handlet rett (ubevisst) når hun tar hensyn til guttens vanskelige situasjon.  For Kristoffer vil Fridas handling i alle fall i første omgang ha gode konsekvenser; men for Frida og for medelevene vil kanskje dette ha dårligere konsekvenser?

2.3. Pliktetisk eller konsekvensetisk handling? Identifisere, kvalifisere, argumentere

Ut fra det vi nå har lært om disse to etiske teoriene, hvordan kan vi benytte dem til å vurdere fortellingen om Frida og Kristoffer? Fortellingen presenterer et etisk dilemma – begge valgalternativene tilbyr etiske kvaliteter. Et annet poeng nødvendig å få frem er Frida og Kristoffer sine roller i et regelstyrt skolesystem. Hvilken plikt har Frida som lærer til å overholde det som forventes av henne? Og hvilken plikt har hun til å opptre moralsk overfor elevene sine? Er handlinger gjort av barmhjertighet alltid de rette? Var det som Frida gjorde rettferdig overfor Kristoffer og de andre elevene i klassen? Disse spørsmålene bidrar til debatt omkring dilemmaet, og vil forhåpentligvis kunne føre oss nærmere vurderingen av handlingen.

I et pliktetisk system vil kanskje handlingen Frida gjorde, være gal. Grunnen til dette er at staten, læreplanen, skoleinstitusjonen og lærerkollegaene har grunnleggende normer og regler om rettferdighet i karaktersettingen. Det å gi Kristoffer en god karakter når han antakeligvis burde ha strøket på grunn av juks, vil være i strid med pliktetiske normer. På denne måten tilfredsstiller ikke Frida sitt ansvar om å faktisk vurdere rettferdig og på korrekt grunnlag. Når Frida har valgt å bli lærer, må hun ikke ta ansvaret som medfører som å stryke elever til tross for egne ”barmhjertighetsfølelser”?

Sett fra Kristoffers perspektiv vil kanskje ikke Fridas handling være gal i første omgang, men hva lærer han av dette? Vil han fortsette å jukse? Hadde Frida gjort dette gjentatte ganger, ville sannsynligvis hennes rolles som lærer blitt nedvurdert og respekten for henne blant elevene ville sunket. Frida gjør ikke sin plikt som lærer – derfor gjør ikke elevene sin plikt som elever. Det å jukse er å være usann og å presentere noe man feilaktig tar æren for. Det er likevel diskuterbart om Kristoffers handling er moralsk forsvarlig med tanke på hans intensjon. Det samme kan jeg si om Fridas handling. Men når Frida aksepterer Kristoffers juks og attpåtil ”lønner” ham for det, er det ikke bare han som jukser, men også hun. Dette kan kanskje bekrefte Fridas handling som pliktetisk gal.

Men når vi analyserer Fridas handling i den pliktetiske teori, ser vi bort fra både hennes og Kristoffers intensjoner, samt konsekvensene/ resultatet av det de gjorde. Dersom intensjonen og resultatet er positivt, vil handlingen likevel være umoralsk? Nå skal det sies at Frida ikke har noe bevis for at Kristoffer faktisk jukset. For alt hun vet, kan han ha gjort en innsats denne siste prøven. Burde hun snakket med Kristoffer om dette? Frida er rådvill og strides mellom sin rolle som autoritær lærer og sin rolle som barmhjertig medmenneske. Dersom hun hadde strøket Kristoffer, kunne Frida i så fall levd videre med tanken på å ha ødelagt muligheter for denne gutten, for ikke å snakke om hans vanskelige situasjon med foreldrene? Eller er dette fullstendig utenfor Fridas ansvarsområde? Konsekvensetikken krever rasjonelle individer som fokuserer på mål, og en oversikt over alle (potensielle) konsekvenser11. Som Nyeng skriver i ovennevnte sitat, er det i konsekvensetikken konsekvensalternativene som besitter moralsk verdi. I så fall har Frida gjerne handlet rett i første omgang, alt etter hvilke holdninger til juks Kristoffer har etablert seg.

  1. 3. Konklusjon

Jeg har i denne oppgaven presentert og definert et etisk dilemma fra en lærers skolehverdag. Videre har jeg definert etisk teori og presentert to teorier i en drøftning over dilemmaet. I pliktetikken var lærerens handling gal, mens i konsekvensetikken var handlingen mer moralsk forsvarlig. Det beste er kanskje å øve til prøvene for å unngå vanskelige situasjoner og moralske dilemmaer for både lærer og elev?

  1. 4. Kilder

1 Geir Skeie, Universitetet i Stavanger: religionsvitenskap: etikk og fagdidaktikk. 18.01.10

2 Nyeng, Frode. Etiske teorier – en systematisk fremstilling av syv etiske teoriretninger. Fagbokforlaget, Bergen. 2006: 5

3 Geir Skeie, Universitetet i Stavanger: religionsvitenskap: etikk og fagdidaktikk. 18.01.10

4 Aldenmyr, Sara Irisdotter m. fl. Profesjonsetikk for lærere. Gyldendal akademisk, Oslo. 2009: 25

5 Heiene, Gunnar. Prinsipiell etikk. Fagbokforlaget, Bergen. 2007: 26

6 Geir Skeie, Universitetet i Stavanger: religionsvitenskap: etikk og fagdidaktikk. 01.10

7 Heiene, Gunnar. Prinsipiell etikk. Fagbokforlaget, Bergen. 2007: 28

8 Nyeng, Frode. Etiske teorier – en systematisk fremstilling av syv etiske teoriretninger. Fagbokforlaget, Bergen. 2006: 35

9 Geir Skeie, Universitetet i Stavanger: religionsvitenskap: etikk og fagdidaktikk. 01.10

10 Geir Skeie, Universitetet i Stavanger: religionsvitenskap: etikk og fagdidaktikk. 01.10

11 Geir Skeie, Universitetet i Stavanger: religionsvitenskap: etikk og fagdidaktikk. 01.10

Heiene, Gunnar. Prinsipiell etikk. Fagbokforlaget, Bergen. 2007: 28

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

2 kommentarer

  1. Tankeboblen

    mai 31, 2011 at 8:13 am

    Hva skjer med eleven hvis læreren lar han gå? Vil samvittigheten ta over, eller vil den bli ignorert og karakteren sett på som en seier?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. Jady

    desember 21, 2011 at 8:28 pm

    What I find so inetrsteing is you could never find this anywhere else.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00