Teorier om religion: Karl Marx og Sigmund Freud

av Sonate - desember 30, 2009 at 12:42 am (Teorier om religion: Karl Marx og Sigmund Freud)
Stikkord:religionssystematikk, religionsvitenskap

1. Innledning

Problemstillingen er formulert som følgende: gi en sammenliknende framstilling av to eller flere teorier om religion, og drøft styrker og svakheter ved disse. Hvorfor finnes det flere teorier om religion? Årsaken til dette kan være at religion som et begrep i vitenskapelig kontekst er problematisk å forklare¹. Definisjonsproblematikken gjør det mulig for alle ikke- religionsforskere å lage sin egen teori. Dette skal vi se spesielt i denne oppgaven. Teoriene jeg vil gripe fatt i, er Karl Marx’ syn på religion, sammenliknet med Sigmund Freuds syn på religion. Verken Freud eller Marx var religionsforskere, eller hadde eksplisitt kunnskap om religion, ettersom Marx var økonom og Freud psykolog². Likevel har de to en egen plass i det religionsvitenskapelige faget. Gjennom en utgreiing av de to filosofenes teorier, skal jeg se på likheter, forskjeller, styrker og svakheter og ulike inndelinger av religionsforståelse.

2.1. Forståelseshorisonter i definisjonsproblematikken

Religionsforskerne Gilhus og Mikaelsson tar for seg definisjonsproblematikken i sin bok ”Nytt Blikk – studiet av religion i dag”. Her skriver de at årsaken til definisjonsproblematikken skyldes navnets bruk i dagligtalen. At begrepet brukes i dagligtalen, bidrar det til å oppheve begrepets beskyttelse og plass i en vitenskapelig sammenheng³. Videre viser de til tre forståelseshorisonter, som religionsvitenskapen opererer med. Disse tre forståelseshorisontene er 1) reduksjonistisk, 2) essensialistisk og 3) hermeneutisk. Gilhus og Mikaelsson forklarer at den reduksjonistiske forståelseshorisonten ”innebærer at religion blir relatert til en ikke-religiøs kontekst som forklarer den”. Om essensialistisk forståelse sier de at ”en går ut fra at religion har karakteristiske egenskaper som er absolutte og bare finnes i religion”. Videre dreier den hermeneutiske forståelsen seg om fortolkning, hvor man går ut fra at religiøse data bærer mening som forskerne må tolke og gjenskape⁴.

Av disse tre forståelseshorisontene er det enkelt å se hvilken kategori Marx og Freud befinner seg i. La oss se på deres teorier om religion.

2.2. Karl Marx’ religionsforståelse

Karl Marx ble født i 1818 i Tyskland. Han var en politisk teorietiker og økonom. Mest kjent er han for verkene ”Das Kapital” og ”Det kommunistiske Manifest”⁵. Store deler av Marx’ ideologi handler om menneskets frigjøringskamp. Religion blir derfor et hinder i frigjøringsprosessen, og virker hemmende for menneskets utvikling⁶. Marx’ revolusjon innebærer også en revolusjon mot religion, som vi kan se fra dette sitatet:

”Men kommunismen avskaffer de evige sannheter, den avskaffer religionen, moralen, uten å gi dem en ny form, den motsier altså all tidligere historisk utvikling”⁷.

Marx har ikke en egen systematisk framstilling av religion, men ser på religion som en lindrende illusjon i et desperat, kapitalistisk samfunn⁸. Dermed blir Marx’ religionsforståelse reduksjonistisk. Professor i vitenskapsfilosofi, Gunnar Skirbekk skriver:

”Marx tar utgangspunkt i venstrehegelianaren Feuerbach, som opererte med følgjande dialektiske tankegang i sin kritikk av religionen: først lever mennesket i ein uskyldstilstand, i harmoni med seg sjølv. Men som tida går, skaper mennesket eit gudsbilde. Og menneska skjønner ikkje at denne guden er skapt av menneska […] Det er ikkje Gud som har skapt menneska, men menneska som har skapt Gud. Mennesket er nå spalta mellom det det oppfattar seg sjølv og det det oppfattar som ei ytre makt, men som i realiteten er ein utvendig del av seg sjølv. Denne spaltinga er ei framandgjering: Mennesket er i denne tilstanden framand for delar av seg sjølv.⁹”

Skirbekk forklarer at Marx kopierer Feuerbachs dialektiske skjema, men avviser teoretisk kritikk mot religion. Han godtar at mennesket er religiøst fremmedgjort, og anser denne fremmedgjøringen som et aspekt ved en allmenn fremmedgjøring i det kapitalistiske samfunnet. Religion er derfor ifølge Marx en konsekvens av kapitalismens samfunnsstyring, eller et ”symptom” på at det er noe galt i samfunnet¹⁰. Derfor anser Marx religion som en virkelighetsflukt som ikke fjerner årsaken til nøden, men bare gir en øyeblikkelig lindring, illustrert ved analogien opium¹¹. Hovedtesen til Marx blir så at en oppheving av den religiøse fremmedgjøringen forutsetter en oppheving av den økonomiske fremmedgjøringen. Kommunismen blir en løsning på problemet¹².

Kritikk

På mange måter kan man kanskje si at Marx’ religionsforståelse har relevans til dagens postmodernistiske oppfatning av religion? I samtidens Vesten er det ikke sjeldent man hører at religion er et maktmiddel eller en illusjon, slik Marx jo påstod. Dette synet kan være delvis sant, men jeg vil si at det benytter feil utgangspunkt. Det gir ingen videre objektiv forklaring på religion som sådan; i stedet anklager man religion i et større helhetlig samfunnsbilde, hvor det kan være flere og mer komplekse faktorer som bidrar til at religion får det stempelet det får. Og hvor religion blir en syndebukk for noe som andre deler av samfunnet har skyld i. Marx’ teori om religion tar heller ikke hensyn til religionenes vanvittige omfang – den postulerer all religion i samme bås. Det samme gjør den med religionens historiske påvirkning. Religion endrer seg i takt med tiden, slik at religion får ulik innflytelse til ulike tider. Religion er dynamisk, men det er ikke Marx’ teori om religion. Han forsøker ikke å gå inn i religionens kjerne og forklare hva religion er, han definerer i stedet religion som en konstruert menneskelig egenskap i en ikke- religiøs kontekst, i hans tilfelle en økonomisk kontekst. Men er det virkelig så sterke paralleller mellom religion og økonomi som Marx påstår? Har ikke religion dypere substans enn som så? Teorien har en funksjonell forklaring som blir aggressivt reduksjonistisk – og teoriene hans blir ofte kritisert for å være naive, og ikke empiriske nok¹³. For eksempel kan ikke Marx forklare hvorfor også rike og velutdannede mennesker er religiøse.

2.3. Sigmund Freuds religionsforståelse

Sigmund Freud ble født i Østerrike. Han var psykolog og regnes som psykoanalysens far. Forenklet går psykoanalysen ut på at mennesket har en underbevissthet som mennesket ubevisst styres av. Særlig gjelder dette menneskets seksualitet¹⁴. Hans personlige livssyn dreide seg om å avslå religiøs tro. Professor i religionsvitenskap og historie Daniel L. Pals, skriver:

”Freud found no reason to believe in God and therefore saw no value or purpose in the rituals of religious life.¹⁵”

Til tross for det er Freud særs interessert i religion og hvorfor mennesker e religiøse. Han mener at religiøs tro er basert på overtro og irrasjonalitet, og kaller religion en ”kollektiv nevrose”. Gjennom psykoanalysen mener han å ha funnet svaret på hvorfor mennesker er religiøse til tross for at det er irrasjonelt og nevrotisk. Han mente å kunne finne likhetstrekk mellom religiøse mennesker og sine egne nevrotiske pasienter. Dette synet på religion går igjen i alle hans tre verker om religion: han sammenlikner det med mental ustabilitet og sykdom. Gjennom hans arbeid for å redegjøre dette, viser han til ”primitive kulturer” som knytter seksualitet og religiøse handlinger opp mot det ubevisste¹⁶. Religion blir et resultat av sublimering – et begrep som viser til at seksualitet tar andre kanaler og blir til kultur og vitenskap¹⁷.

Kritikk

Freuds teori er problematisk å sannsynliggjøre. Det er ingen direkte kobling mellom religiøse og nevrotiske mennesker, da man finner både nevrotiske ateister og ”friske” troende. Freud kan imidlertid ha rett når han definerer en kobling mellom religiøs tenkning og det ubevisste. En feilkilde med Freuds hypotese er imidlertid hvordan den kan overføres til og forklare alle religioner. Det er ikke vanskelig å se at Freud implisitt taler om jødisk-kristen religion, og ikke om alle verdens religioner som samlebegrep. Dette er en svakhet som også Daniel L. Pals tar opp i ”Eight theories of religion”¹⁸. Freuds analogi med historien om de ”primitive” mennesker kan ikke enkelt adopteres som årsaken til alle religioners opphav. At Freud forsøker å finne årsaken og fortiden til religion, skiller ham fra Marx, som analyserer religion i nåtid.

2.4 Sammenlikning

Både Freud og Marx har reduksjonistiske teorier om religion. Dette kan bidra til å senke deres troverdighet, både fordi ingen av dem forholder seg særlig objektivt til religion, og fordi begge knytter sine personlige overbevisninger inn i sine vitenskapelige arbeid. Vitenskap blir raskt falsifisert når forskningen har et gitt utgangspunkt, i disse tilfeller et utgangspunkt om at religion må være falskt og irrasjonelt¹⁹. At Freud ikke finner noe verdi i religion (jf sitatet), er en subjektiv vurdering og ikke en vitenskapelig analyse. Vi ser også gjennom deres teorier at begge flytter religion inn i sitt eget ekspertisefelt, felt som ikke direkte kan knyttes til religion.

Både Freud og Marx har til hensikt å kritisere religion for å virke fremmedgjørende eller hemmende på menneskets utvikling. En viktig forskjell er at Freud har et individperspektiv, mens Marx et samfunnsperspektiv. Det kan stilles spørsmål ved om deres konklusjoner er basert på en objektiv, empirisk forskning eller om det er resultat av deres egne fordommer og holdninger. Det er heller ikke tvil om at både Freud og Marx var påvirket av Charles Darwin og den evolusjonistiske tenkning som etablerte seg etter ham. Dette kommer frem i bla Karl Marx’ brev til Ferdinand Lasalle den 16. 01. 1861: ”Darwins bok er meget viktig, og det passer meg godt at den understøtter den historiske klassekamp fra naturvitenskapens synsvinkel.²⁰” Videre i brevet skriver Marx at nå hadde naturvitenskapen endelig gitt Gud dødsstøtet²¹.

Både Marx og Freud er upresise om hva slags type religion de henviser til, og de kan begge virke ensidige i sine fremstillinger. Har religion ingen positiv effekt på mennesket? Finnes det ikke snev av sannhet i religion? Og med hvilken sikkerhet kan man hevde dette? Det kan virke som om Freud og Marx begir seg ut på fagområder som de kanskje ikke har kompetanse på.

3. Konklusjon

Som vi ser kan se, deler Freud og Marx mange likhetstrekk i deres analyser av religion. Hovedforskjellen blir deres ulike fagområder som utgangspunkt for religion. Marx ser på religion som en tilstand i samfunnet, mens Freud ser på religion som en slags hjerneskade i menneskesinnet. Marx’ tilnærming til religion blir derfor utenfor mennesket, mens Freud har et perspektiv innenfor mennesket. Begge adopterer religion inn i hvert sitt fagområde, og vurderer religion derfra negativt og reduksjonistisk. Hovedlikheten er deres nedvurderende syn på religion og religionens virkemåte. En oppfatning som kanskje er enda vanligere i dag enn under deres egen levetid.

4. Litteratur

¹Gilhus, Ingvild Sælid m. fl. Nytt Blikk på religion – studiet av religion i dag. Pax Forlag 2001: 16

²Skirbekk, Gunnar. Filosofihistorie 2, Universitetsforlaget. 1972: 89

Pals, Daniel L. Eight Theories of Religion, Oxford University Press. 2006: 53

³Gilhus, Ingvild Sælid m. fl. Nytt Blikk på religion – studiet av religion i dag. Pax Forlag 2001: 19

⁴Gilhus, Ingvild Sælid m. fl. Nytt Blikk på religion – studiet av religion i dag. Pax Forlag 2001: 20-23

⁵http://www.filosofi.no/marx.html

⁶Intervju med professor i filosofi ved UiO, Frode Bjørdal, 02.12.09

⁷Marx, Karl m.fl. Det kommunistiske Manifest, Rødt! 2008 (1890):41

⁸http://www.religion.dk/artikel/248094:Religionskritik–Karl-Marx–Religion-er-opium-til-folket

Universitetsforelesning v/ Anne Kalvig, Universitetet i Stavanger, senter for filologi og religionsvitenskap, oktober 2009.

⁹Skirbekk, Gunnar. Filosofihistorie 2, Universitetsforlaget. 1972: 92